Basisinnovasjoner og lederskap

Bildene nedenfor er hentet fra vår video om basisinnovasjoner, som blir publisert i løpet av 2010. Bildene viser hovedpoengene i videoen og gir interesserte lesere en indikasjon på hva fremragende ledelse på området innovasjon bør føre til. Videoen viser hvordan definisjonen av ekstremt høye mål kombinert med ny kunnskap om menneskers beslutningsprosesser, kan føre til ny utvikling av velstand. Mål i slike dimensjoner blir enten fremtvunget av enorme kriser, eller de utvikles av den nye generasjonen toppledere, som vi bidrar til at oppstår med konseptet Tipping Point.  Den vil sette det som idag kalles toppledelse i et lite smigrende lys og tvinge utdannelsesinstitusjoner til å tenke nytt.


Basisinnovasjoner er konjunkturskapere og de fører som regel til en reorganisering av store deler av samfunnet.

Basisinnovasjoner er et resultat av overordnede innovasjonsprosesser. Grafikken nedenfor er viser basisinnovasjoners struktur, dimensjon og virkning i samfunnet.

Basisinnovasjoner består av et knippe gamle teknologier som settes sammen med et knippe nye teknologier i et nytt produkt eller en ny produktgruppe. De nye teknologiene gir de gamle teknologiene nye omsetningsmuligheter. De første bilmodellene er et eksempel på dette. For å kunne kalles en basisinnovasjon, må innovasjonen ha et årlig markedspotensial på minst to til tretusen milliarder US Dollar. Den viktigste forusetningen for at basisinnovasjoner skal kunne oppstå, er at mennesker som drives av trangen til å utforske det ukjente kommer i posisjoner hvor de kan forvalte store økonomiske og menneskelige ressurser. Innovasjonsprosesser i en slik størrelsesorden kunne vært en oppgave for de fem største selskapene i Norge i bransjer som supplerere hverandre og som har identfisert markeder som mål for slike innovasjoner. Leo A. Nefiodow og andre forskere har allerede definert markedene for fremtidens basisinnovasjoner. Det betyr at en slik innovasjonsprosess kan innledes i trygg forvissning om at markedene er der.

Basisinnovasjoner har opp gjennom historien oppstått på mer eller mindre tilfeldige måter. De har i stor grad vært avhengige av enkelpersoner. I fremtiden kommer slike innovasjoner til å oppstå som et resultat av samhandling i store heterogene team. Vår video om Tipping Point Team forklarer teamenes sammensetning. 

Grafikken nedenfor viser basisinnovasjoner de siste tohundre årene. Velstandssyklusene de har utløst kalles Kondratieffsykluser etter den russiske forskeren Nicolai Kondratieff. Det mest omfattende forskningsarbeidet rundt teoriene til Kondratieff er gjennomført av Leo A. Nefiodow og utførelig beskrevet i boken Den 6. Kondratieff. Forskningen Nefiodow har gjennomført, avdekker forbløffende logiske sammenhenger mellom innovasjon, ledelse og velstandsutvikling. Denne forskningen danner grunnlaget for våre hypoteser om hvordan et samspill mellom industri, forskning/utdannelse og politikk, kan føre til ny og bærekraftig velstandsutvikling

Hva er de logiske sammenhengene? Den sterkeste utløsende årsaken til at økonomiske bølgedaler, er topplederes manglende evne til å tenke nytt mens de fortsatt tjener penger på det gamle. Med toppledere menes i dette bildet mennesker på styrenivå og ministernivå. Det er disse som bærer ansvaret for virksomheters og nasjoners langsiktige konkurranseevne. Et eksempel på dette er kombinasjonen av oljeindustri, bilindustri og politikk. På alle tre områder utnytter ledere bruken av fossile brennstoffer helt til markedet/miljøet setter en stopper for det. Denne gruppen av ledere domineres av ledere som er dyktige nok til å forbedre det eksisterende, men ikke dyktige nok til å tenke grunnleggende nytt. Disse lederne er dyktige nok til å utløse samarbeid mellom mennesker i samme bransje og mellom bransjer med felles interesser. De er ikke dyktige nok til å få forskjellige bransjer med forskjellige interesser til å samarbeide. De er dyktige nok til å utnytte nøyaktige data på en nøyaktiv måte, men ikke dyktige nok til å håndtere unøyaktige data nøyaktig. Nøyaktige data i denne sammenhengen, er det som historien har vist at er riktig, unøyaktive data er hypoteser om fremtiden. Slike ledere taper terreng etter hvert som befolkningen oppdager at de ikke lenger behersker situasjonen de har tatt ansvaret for å beherske. Befolkningen, dvs. aksjonærer og velgere, ser seg om etter ledere som tenker nytt - aller helst grunnleggende nytt. Befolkningen gjør dette gjerne når de er litt rystet av nedgangstider, og villigheten til å lytte og tenke er større.

Det er en fordel for ledere med dybde. Nedgangstidene gjør at de får den tilliten de trenger for å benytte seg av en mer kompleks og helhetlig forståelse for hva markedene trenger - eller de oppdager nye markeder. De gjenskaper dynamikken i markedene gjennom grunnleggende nye produkter og tjenester. Dette skaper på nytt et voksende antall nye muligheter for ledere med et sterkt konkurranseinstinkt og evnen til å forbedre eksisterende produkter og tjenester.

Utryggheten, som gjør at mange av disse "forbedringslederne" ikke har lært å lete etter muligheter i ukjent terreng, fører samtidig til at de er avhengige av raske bekreftelser på egen kompetanse. De tenker og handler derfor kortsiktig. De imponerer omgivelsene med raske gevinster eller rask vekst.

Det fører til at de blir løftet opp til å bli rollemodeller i finanspressen og flertallet av ledermiljøene. Det snakkes i liten grad om at rask vekst utelukker utvikling av den kvaliteten og soliditeten, som lar selskap vokse lenge. Kortsiktigheten blir sjeldent synlig, fordi den tildekkes av handlekraft og velartikulerte og uforpliktende artikler og taler om behovet for langsiktig tankegang og handling. Slike toppledere ønsker naturlig nok ingen medarbeidere som har evnen til å avdekke svakhetene i lederskapet. De unngår dermed også ledere, som har evnen til å oppdage at virksomhetens eksisterende produkter/tjenester kommer til å medføre tap om f.eks. 4 år - og at det må tenkes grunnleggende nytt, før det er for sent.


Bølger med mange store og små krusninger

Disse psykologisk betingede skiftene mellom kortsiktig/overfladisk og langsiktig/grundig lederskap gjør at det oppstår Kondratieff-bølger. Kraften i disse skiftene forsterkes av innflytelsesrike konsulentfirmaer, som har som målsetting å levere den beste kvaliteten av det som markedet etterspør - og ikke det som markedet egentlig trenger. Konsulentfirmaene bidrar gjennom deres tilsynelatende profesjonalitet til at oppturene varer lengre enn det som markede normalt ville tillatt. Det fører til at nedturen blir tilsvarende kraftig når den ikke lenger kan forhindres. Det oppstår på denne måten store bølgedaler, som igjen utløser en mobilisering som fører til store bølgetopper.

Dette bildet tilsløres lett av store selskap og enkelte politiske begivenheter, som av mer eller mindre tilfeldige årsaker bryter det store mønsteret, og skaper en tydelig oppgang før  Kondratieff-bølgedalen er nådd. Den som ikke ser de utløsende årsakene i det "store spillet", vil derfor helle ikke oppdage logikken som fører til langvarige høykonjunkturer med ditto lavkonjunkturer.